Om pirater og sånt

I dag startet rettssaken mot torrent-trackeren The Pirate Bay, og i den forbindelse er det en del oppstyr rundt det å laste ned musikk og slikt. Jeg hadde tenkt at jeg skulle holde meg unna å kommentere dette temaet, men nå ser det ut som jeg kommer med en liten kommentar uansett..

La oss først begynne med å forklare litt grunnleggende hvordan bittorrent fungerer: En person som har f.eks. et album lager en såkalt torrentfil som han deler på en tracker (f.eks. The Pirate Bay), slik at andre mennesker kan laste ned albumet fra ham. Alle som laster ned albumet deler det med alle andre som laster ned, mens selve trackeren ikke har noe av selve albumet liggende på sine servere. I dag hørte jeg en sammenlikning som gikk på at man ikke anmelder bilselgeren om bilkjøperen velger å kjøre for fort, noe jeg synes er en fin sammenlikning. The Pirate Bay (og andre trackere, for så vidt) gjør jo ingenting ulovlig. De har en tjeneste hvor enkeltmennesker kan dele både lovlige og ulovlige filer, men det er fortsatt brukerne selv som deler filene. Dette blir altså som å stenge motorveien bare fordi noen velger å kjøre for fort der. I mine øyne, altså.

På nyhetene i kveld kunne jeg se at Bruce Springsteens gitarist sier at å laste ned musikk er som at en snekker bygger et hus, så kommer det noen og tar med seg huset etterpå. Uten å betale for det. Det er, i mine øyne, en meget feilaktig sammenlikning fra en person som utviser en total mangel på forståelse for hvordan  fildeling fungerer. Dersom vi skal benytte snekkeren som bilde på dette, vil jeg heller påstå at det blir som at noen ser hvordan snekkeren har bygd huset og bygger et akkurat likedant hus uten å betale snekkeren for det, noe heller ingen krever at de skal gjøre. Argumentet med at musikere taper inntekter pga “piratkopiering” er også litt feilaktig, da det gir artistene masse gratis PR. Dette har jeg dog ingen kilder på, så det må tas med en liten klype salt. Uansett er jeg ganske sikker på at det stemmer.

Kommentarer og motargumenter mottas med takk.

Dagens irritasjonsmoment

Jau. Bilen er da “i hus”. Problemet er bare at den for tiden er mer som en tung trillebår enn som en faktisk bil, i og med at den koker når man kjører lenger enn noen hundre meter. Verkstedet sier at det er toppakningen som har røket, og skal ha 10-12000 for å fikse det. De sier samtidig at dette ikke er et problem som har oppstått over dagen, og det betyr dermed at bilen har hatt et problem mens den forrige eieren hadde den. Problemet mitt er dog ikke egentlig at bilen ikke fungerer som den skal, for det går å reparere. Problemet er derimot at han som solgte meg bilen ikke er spesielt villig til å betale reparasjonen, selv om han etter kjøpsloven helt klart er pliktig til å gjøre det.. Nuvel, neste uke skal det krangles mer.

Blogg?

Ja, så beit endelig stortorsken i det sure eplet og måtte se seg slått: Godeste herr Sjømæling har startet en blogg! Det er fortsatt ingen garanti for at den blir oppdatert spesielt ofte, men iherdige forsøk vil gjøres. Man satser her på å få utløp for diverse tanker som faller en inn i tide og utide, og håper at motivasjonen holder seg en stund framover, slik at det i det minste blir mer enn bare dette ene innlegget her inne. Hittil er det for øvrig ikke gjort stort med design – jeg gjorde det enkelt og valgte et tema som så sånn passe greit ut. Og slik blir det sikkert framover.